Å kjøpe hund, er ingen enkel prosess
Som valpekjøper får man mange tips om å gjøre grundig research og være forsiktig, men hvordan skal man gå frem? Det har vi forsøkt å gjøre noe med. Vi i DoggieBag har laget en "Kjøpe Valp" serie, som er skreddersydd for å hjelpe deg gjennom denne spennende prosessen.
- Del 1 - Hva burde man tenke på når man skal skaffe seg hund?
- Del 2 - Hvordan velge riktig oppdretter når du skal kjøpe valp?
- Del 3 - Kommer snart
Tiden er inne for et nytt familiemedlem
Du har bestemt deg for at tiden er kommet for å få en ny hund, og det er en spennende tid. Før man går til innkjøp av en hund er det mange ting man bør tenke gjennom, undersøke og planlegge. I denne artikkelen vil jeg skrive litt om hva som er viktig for meg når jeg planlegger et nytt tilskudd i flokken, og hva jeg vil anbefale at man undersøker. Jeg vil ta dere gjennom hele prosessen - helt fra hvordan en finner riktig rase, oppdrett, linjer og kombinasjon til hva oppdretter skal ha klart når dagen kommer og du skal hente valpen.
Hvilken hund passer meg?
Det første man må tenke gjennom er hvilken type hund man ønsker seg. Vil du ha en selskapshund, en familiehund, en gjeter, eller jakthund? Hva en ønsker av hundens størrelse, drifter, egenskaper og pelstype er faktorer som bør avklares før en begynner å tenke på rase. Da er det lurt å ta en titt på egen hverdag, for å finne ut hvilken type hund som vil passe best inn i ditt liv.
Relevante spørsmål en burde stille seg selv kan være følgende:
- Har du mål innen hundesport?
- Hvor mange timer vil du tenke deg at du vil bruke på hunden i uka?
- Hvor fysisk aktiv er du?
- Hvor mye kan du om hund?
Noen raser passer bedre som familiehunder enn andre, og noen hunder er bedre egnet til hundesport enn andre.
Det er også store forskjeller innen de ulike rasene, ofte delt i bruks- og utstillingslinjer. En Golden Retriever kan være en super og rolig familiehund, men den kan også være en brukshund som aldri har fire ben i bakken. Det er hundens gener og hvilke linjer en avler på som definerer om det blir en “vanlig” Golden, eller en såkalt jaktgolden. Enkelte raser er også av typen man ikke anbefaler som førstegangshund. Derfor er det viktig at man velger rase og linjer ut i fra hvilket liv man planlegger å ha med hunden. For eksempel hadde jeg veldig lyst på en Malinois i mange år før jeg følte meg klar for å få en.
Staffordshire Bull Terrier - en populær, men krevende rase. Foto: Cecilie Sæther
Hvert år publiserer NKK en liste over de mest populære rasene i året som gikk. Denne listen baseres på registrerte hunder i Norge. De rasene som toppet denne listen i 2018 var Border Collie, Staffordshire Bull Terrier og Engelsk Setter. Jeg forundrer meg litt over at det er nettopp disse tre rasene som ligger på topp tre, ettersom de alle er ganske krevende raser. Dette er ikke hunder jeg vil beskrive som typiske familiehunder, men hunder som trenger mye fysisk og mental stimuli for å kunne trives optimalt.
I prosessen med å finne rasen som passer for nettopp deg og ditt liv kan du for eksempel bruke en søkemotor på nett til hjelp. NKK har en slik som heter NKK Rasevelger, og de har også god informasjon om de ulike rasene. Her kan du plotte inn alt fra ønsket størrelse på hunden, til pelsstell og aktivitetsnivå. Etter å ha lagt inn dine preferanser vil du gjerne få opp noen ulike alternativer. Disse kan være til hjelp i din søken videre. Les deg opp om rasen og rasestandaren, både når det gjelder helse og mentalitet.
De fleste hunderaser har en aktiv raseklubb man kan ta kontakt med. Snakk med folk som har erfaring med rasen, gjerne noen som har hatt rasen fra valp til voksen, og også kanskje flere individer av samme rase. Grunnen til at jeg ville snakket med noen som har hatt rasen over flere år er fordi det er en del adferd og helseproblemer som ikke nødvendigvis dukker opp de første årene av en hunds liv. Samkjønnsaggresjon, eller problemadferd mot andre hunder er et eksempel på dette. Man kan ha verdens snilleste hund, og så plutselig kan hundens adferd ovenfor andre hunder endre seg ved to års alderen (eventuelt også senere).
Alle hunder/raser har positive og negative sider.
Om man går inn på ulike hundegrupper på Facebook vil man finne mange tråder der folk ber om råd i valg av rase. Svarene en får er dessverre ofte lite nyanserte. Mange er opptatt av å fremsnakke sin egen rase, og det er jo fullt forståelig. Men som jeg skrev over her, alle har også negative sider. Har du funnet noen som gir deg et nyansert bilde av rasen kan du mest sannsynlig stole på det som blir sagt. Her gjelder det også å stille de riktige spørsmålene. Spør du en hundeeier om de er fornøyde med rasen/hunden, vil du mest sannsynlig få et ja. Eiere flest forguder sin egen hund, og hvis du ikke følger opp med andre spørsmål kan man lett ende opp med et ensidig positivt svar.
Spør hundeeiere om mentaliteten på deres hund:
- Er den trygg i nye omgivelser?
- Hvordan er hunden med barn og ukjente mennesker?
- Hvordan er hunden med andre hunder?
- Er det kjente helseutfordringer ved rasen? Har deres hund evt. noen av disse?
- Hvilken oppdretter er hunden fra?
- Hvilke linjer er den fra? Er det brukslinjer, eller utstillingslinjer?
- Er det adferd ved hunden som kan være problematisk å håndtere?
Det skal for eksempel ikke komme som en overraskelse at man kan få problemer med uønsket gjeting hvis man har kjøpt en Border Collie, eller problemer med samkjønnsaggresjon om man har kjøpt en Staffordshire Bull Terrier.
Bruk gjerne også tid på å hilse på flere individer av de rasene du interesserer deg for. Da vil du kunne få et godt bilde på hva du kan forvente deg av din kommende hund.
Lamia koser seg på stranda med KONG Champz Flyteleke. Foto: Sveinung Sjåstad
Ikke velg hund basert på utseende
Erfaringsmessig er det mange som velger hund basert på utseende, og ikke egenskaper. Da kan det fort oppstå problemer. Jeg vil si at det aller viktigste man må tenke på når man skal ha en hund er hvilket aktivitetsnivå hunden trenger, både fysisk og mentalt. Dette gjelder alle hunder, renrasede som blandingshunder. Det mange glemmer ved kjøp av blandingshund, er nettopp å sette seg inn i hvilke egenskaper som ligger i blandingen.
Ved blandingshunder er det viktig at man tenker over hvilken blanding som er gjort og hvorfor den eventuelt er gjort. Det er stor forskjell på prestasjonsavl og en uheldig parring med nabohunden. Ved prestasjonsavl sikter jeg til blandinger som gjøres for at hundene skal yte desto bedre, for eksempel i hundekjøring. Ved prestasjonblanding er oppdrettere spesielt bevisst på å avle frem godlynte, mentalt sterke og fysisk friske individer. En hundekjører vil for eksempel ikke ha hunder som sloss med andre hunder, eller hunder som er lettskremte. Dette betyr at individer som ikke presterer optimalt, både fysisk og mentalt blir tatt ut av avl. Har to individer fått et kull som ikke er spesielt godt vil heller ikke den kombinasjonen settes igjen.
Er det en blanding som ikke er prestasjonsbasert ville jeg tatt meg ekstra god tid til å sette meg inn i rasene blandingen består av. Hvilke drifter er det som ligger i hunden? Vil det for eksempel kunne komme frem uheldige kombinasjoner av drifter og egenskaper? Dette er særlig viktig fordi vi mennesker gjennom hundrevis av år har avlet og frem spesielt ønskelige egenskaper innenfor de forskjellige rasene. Dette betyr at enkelte drifter har blitt særlig spisset innenfor de ulike rasene. Uheldige kombinasjoner vil kunne være mye jakt kombinert med mye gjeting og vokt. Eller en rase med mye vokt, forsvar og mot, kombinert med en rase med mye samkjønnsaggresjon. Jeg ville for eksempel ikke anbefalt en blanding mellom Rottweiler og Staffordshire Bull Terrier.
Det skal sies at en finner renrasede hunder som også innehar disse egenskapene, men de har gjerne blitt selektert for videre avl gjennom nøye planlegging basert på grundig testing av alle individer over lang tid.
En blanding som har blitt særlig populær de siste årene er ulike blandinger med Puddel, såkalte Doodeler eller Cobberdog. Sistnevnte reklameres ofte ikke som blandingsrase, men som en rase under godkjenning. Flere av de som selger disse hundene kommer også med garantier om at det er helt friske hunder og at de garanterer rolige familiehunder. Jeg har møtt mange av disse hundene, og må si at de fleste har sjarmert meg i senk. Men jeg har møtt dem fordi eiere har fått problemer med adferd.
Flere av disse hundene krever mye fysisk og mental stimuli, nettopp fordi de kommer fra to (noen ganger flere) aktive raser. Hunder som krever mye stimuli for å trives vil utvikle problemadferd om de ikke får det de behøver av fysisk utfoldelse, mental stimuli og ro trening. En blanding av Storpuddel og Golde Retriever vil også kunne variere en del i størrelse, i tillegg til variasjoner i egenskaper. I forhold til størrelse og adferd vil du da kunne få en hund som har høyden til en Kongepuddel og bredden til en Golden Retriever, en som har høy energi, er svært sosial, intelligent og med lav impulskontroll. Dette er langt fra de egenskapene en ser etter i en familiehund, og det vil lett kunne by på utfordringer.
Mange av denne typen blandingshund får dessverre også problemer med pelsen.
Er blandingshunder firiskere enn rasehunder?
Blandingshunder er friskere enn rasehunder, er det mange som sier.
Jeg kan forstå hvor påstanden kommer fra, ettersom mange rasehunder er eksempler på uetisk avl over lengre tid, og derfor sliter med helseutfordringer. Det er likevel større sannsynlighet at du kan få en frisk rasehund enn en blandingshund, om du gjør et godt stykke forarbeid. Dette fordi rasehunder som avles på har kjent helsestatus, og blandingshunder gjerne ikke helsesjekkes. Når det er sagt kan ingen oppdretter, uansett om det er rasehund eller blandingshund, garantere at alle avkom blir 100% friske. Det eneste oppdrettere kan gjøre er å sikre seg best mulig ved å kun avle på friske individer. Da må oppdretter helsesjekke hundene i forkant av avl, og eventuelt stoppe avl på individer og linjer som får avkom med alvorlige helseutfordringer.
Vi kjøpere har også et stort ansvar! For å unngå å ende opp med en hund som er syk, eller som ikke passer oss adferdsmessig, må VI gjøre forarbeidet. Blir vi mer kritiske til valg av oppdrettere, vil også oppdrettere skjerpe seg. Vi må på lik linje med oppdrettere være opptatt av helse og gemytt. Hvis ikke er det lett å ende opp med et kjøp man kanskje angrer på i ettertid.
